Familie, arv og barn

Økonomisk oppgjør etter endt samliv og skilsmisse

Skilsmisse innebærer at ektekapet løses opp, og er en tung og vanskelig tid for de fleste. Risikoen for å ta beslutninger i affekt er stor, og behovet for en rådgiver som holder hodet kaldt blir desto større. Dette gjelder spesielt om dere har felles barn. Vi kan veilede deg gjennom prosessen som skilmisser innebærer og gi råd slik at konfliktnivået holdes nede.

Separasjonen finner sted ved at Statsforvalteren fatter vedtak om separasjon, og rettsvirkningene er at det økonomiske fellesskapet opphører. Dette blir et skjæringspunkt for verdsetting, gjeld og verdiskapning.

Det er avtalefrihet på skiftet, hvilket innebærer at ektefellene står fritt til å bestemme hvordan verdier og gjeld skal fordeles. Dersom man ikke blir enige, vil det rettslige grunnlaget for fordelingen av formuesverdiene fremgå av ekteskapsloven. Ekteskapsloven regulerer når partene har hatt felleseie eller særeie, og regulerer også midler som kan holdes utenfor delingsgrunnlaget (skjevdelingsmidler). Dette er midler som klart kan føres tilbake til det ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har mottatt ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Det er den ektefellen som krever skjevdeling som har bevisbyrden. Bevisbyrde innebærer at hvis det er tvil (tvilsrisiko) om f.eks. midlene "klart" kan føres tilbake, så går tvilen ut over den som har begjært skjevdeling.

Dersom partene har utarbeidet ektepakt om særeie er det nødvendig ta høyde for denne ved oppgjøret. Det samme med eventuelle samboeravtaler. Hvis du har brukt felleseiemidler til øke verdien av midler som er den andre særeie kan du kreve et vederlag fra den andre.

Det eksisterer foreløpig ingen lov som regulerer rettstilstanden mellom samboere. Hovedregelen er derfor at hver samboer beholder sine eiendeler og sin gjeld. Hvis dere var samboere kan noen eiendeler også være eid i sameie, og da er det ikke alltid avklart hvem som eier hva, og hvilken brøk man her. Ved samlivsbrudd er det en rekke spørsmål som oppstår. Et av spørsmålene som oppstår er hvem som skal ta over de ulike eiendelene. Hovedregelen er at samboerne beholder hver sine eiendeler og hver sin gjeld ettersom etablering av samliv ikke uten videre medfører at det partene da eide, eller senere ervervet, ble sameie. Sameie kan oppstå ved avtale eller annet "rettsstiftende forhold".

Under visse omstendigheter kan det være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper, og på rimelighetsbetraktninger. Det i rettspraksis fra Høyesterett oppstilt et grunnvilkår om at den ene samboeren i løpet av samlivet har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel. Fordelen kan i ofrm av berikelse eller besparelse. Verdien av denen fordelen vil etter omstendighetene kunne utgjøre det maksimale størrelsen på vederlagskravet. I enkelte tilfeller kan også en samboer ha rett til å overta felles bolig og innbo på nærmeste bestemte vilkår.

I svært sjeldne tilfeller kan det være grunn for å lemping av en inngått avtale. For ektefeller reguleres slik lempning av ekteskapsloven § 65, og for samboere etter avtaleloven § 36. Det følger av rettspraksis at listen for lemping ligger høyt, men ved svikaktige forhold eller kvalifisert urimelige avtaler kan det være grunnlag for en lempning.

Kontakt oss i dag for bistand til å oppnå en rettferdig løsning.

Barnefordeling

Når samlivet ryker er det ikke uvanlig at foreldrene blir uenige om hvor barnet skal bo fast, foreldreansvar og omfanget av samvær. Partene står ofte i en følelsesmessig, fastlåst situasjon hvor begge partene vil hevde at det er det beste for barnet at det bor fast hos dem. Barnelovens bærebjelke er at det er hensynet til hva som er det beste for barnet som er det sentrale vurderingstemaet.

Vilkårene for å anlegge sak er at foreldrene har forsøkt mekling med bistand fra familievernkontoret uten å komme til enighet. Dersom det anlegges sak for domstolene vil retten som hovedregel oppnevne en sakkyndig for å sikre at saken blir forsvarlig opplyst. Retten kan be den sakkyndige om å snakke med foreldre og barna for å avklare forholdene i saken, med mindre foreldrene motsetter seg dette. Retten bestemmer oppgavene til den sakkyndige etter at partene har fått uttale seg.

Saker etter barneloven kalles "indispositive", og innebærer at partene ikke har fri rådighet over saken, jf. tvisteloven § 11-4. Dette innebærer at domstolene har et særskilt ansvar for å få saken opplyst i foreldretvister. Advokater har også en særskilt rolle i barnefordelingssaker, og vi er svært bevisst på vår rolle her.

Arv og testament

Når avdødes verdier skal fordeles mellom arvingene vil arveoppgjøret enten ta utgangspunkt i avdødes testament, eller arvelovens regler. Arveloven har en rekkefølge på hvem som mottar arv, og ektefelle/samboer og/eller barn har første prioritet. Hvis ingen av disse lever vil det være avdødes foreldre som arver. Dersom avdøde verken hadde samboer/ektefelle, barn, eller gjenlevende foreldre, er det søsken og deres barn/barnebarn som arver. Loven kan fremstå kompleks, og vi kan bistå deg med å avklare dette.

Mange ønsker å bestemme hvordan formuesverdiene skal fordeles ved å opprette et testament. Testamentet vil suppleres av arveloven ettersom det arveloven har bestemmelser som innskrenker testamentsretten, og dette kalles pliktdelsarv.

Vi kan bistå med opprettelsen av testament, og avklare omfanget av eventuelle arverett.